Klima- og naturkrisa er en eksistensiell trussel for menneskesamfunnet og hele verdens natur. Menneskesamfunnet har skapt det, menneskesamfunnet samlet kan stanse det. Skal vi avverge en biologisk totalkollaps, må samfunnets absolutte overordnede mål være å endre selve samfunnsformen.
Krisa er et produkt av en samfunnsform konstituert av vareformen. Under kapitalismen er produksjonen blind for planetens tålegrenser fordi alt måles i bytteverdi og profittmuligheter. Systemet deler befolkningen i arbeidere og kapitalister. Arbeidere må kjempe for lønna, mens kapitalistene eier økonomien og håver inn profitten. Krisen stikker likevel dypere enn bare eierskapet til produksjonsmidlene. Den drives av et industrielt system basert på teknologiske valg, og denne strukturen har historien vist overlever selv i statssosialisme.
For å løse krisa, må vi derfor legge jordsystemvitenskap til grunn for våre politiske valg. Jordsystemvitenskapen slår fast at materialstrømmene og klimagassutslippene må drastisk ned. Dette krever en fundamental internasjonalisme, fordi det globale Nord beslaglegger brorparten av planetens tålegrenser.
Siden kapitalistene kontrollerer den industrielle utviklingen og tilegner seg samfunnets overskudd, må deres råderett avvikles og luksusforbruk stanses. Samtidig krever omstillingen mer enn et oppgjør med klassekampen. Den krever en koordinering i tre rom: samfunnsformen, den industrielle planleggingen og folkets forbruksvalg. Forbruksmønsteret må endres ikke bare ut ifra kostnadene som kommer med vareformen, men også ut ifra kulturelle forutsetninger. På en begrenset planet må overflod av velstand flyttes og utvides fra forbruk av materialstrømmer, til psykiske, sosiale, og kulturelle goder uten avtrykk.
Vi kaller denne framtiden for økososialismen. Dette er en samfunnsform der jordsystemvitenskapens regler legger føringer for økonomien, og der målet er motvekst – en planmessig reduksjon av materialkrevende industrier, samtidig som vi styrker livsnødvendige sektorer som helse, omsorg og utdanning.
Ved å avskaffe vareformen blir samfunnets produksjon rettet mot direkte nytte, uten at innsatsen sløses bort i systemer som først og fremst betjener profitt. Vi frigjør da det mest dyrbare av alt: menneskelig tid. Den tiden vi i dag kaster bort på å produsere unyttige varer for å generere profitt, kan i et økososialistisk samfunn gis tilbake til fellesskapet, til reproduksjon av liv, helsetjenester, kultur og fri utfoldelse. Presset for å omstøpe mennesket til lydige arbeidere som skal jobbe, konsumere, og reprodusere seg selv, forsvinner. Kvinner oppnår frihet og likhet, og mangfold i legning og kjønn får utfoldes fritt. Rasering av natur og brutalisering av folk opphører, slik at begge kan helbredes og beskyttes på en reell måte.
En omveltning kan ikke lykkes uten samfunnsmessig planlegging og demokrati. Ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og meningsmangfold er de nødvendige verktøyene fellesskapet trenger for å koordinere planlegging, utvikle bedre normer for forbruk, og sikre at alle blir med på å løfte opp kloden og alt som lever av den.
Derfor står vi for følgende program:
- Klima- og naturkrisa er ei kapitalistisk krise.
Årsaken er kapitalismens trang til evig akkumulasjon og økonomisk vekst. Kapitalisme og økologisk bærekraft kan ikke foreneshenge sammen. - Sosialisme er økososialisme.
Det er fullt mulig at ikke-kapitalistiske samfunn ødelegger klima og miljø. Økososialisme må fremmes som en egen politisk linje. - Økososialisme er motvekst.
For oss betyr dette at det er vitenskapelig påvist at det totale energi- og materialforbruket må ned. Dette innebærer samtidig at enkelte sektorer må økes, mens andre må reduseres helt til intet. - Økososialisme er internasjonalistisk og anti-imperialistisk.
Alle er ikke i samme båt. I alle land, og på tvers av alle land, tjener overklassen godt på å ødelegge livsgrunnlaget til underklassen, og har samtidig all evne til å sikre seg mot konsekvensene, mens resten brenner. Klassekampen er global, og det er også klima- og naturkrisa. Det er det globale nord som er den historiske og kumulative kilden til krisa. - Økososialisme er klassekamp.
Det er underklassen i kapitalismen som lider, dette må vi kjempe mot. Vi kan ikke forvente at overklassen som tjener på krisen, innenlands som utenlands, kommer noen til unnsetning. Krisa er underklassens kamp. - Sosialisme er forbedring.
Skildringene av lidelsene under kapitalismen er utallige. Sosialismens oppgave er å ta lidelsen ved rota, og å bygge bedre og friere samfunn. - Frigjøring er demokrati.
Det finnes ingen endelige oppskrifter på framtidige økososialistiske samfunn, og omleggingen vi må gjennom har aldri vært så omfattende. Det vil være umulig å gjennomføre uten et bredt folkelig flertall. Skal frigjøringskampen lykkes er demokratiske politiske friheter absolutt nødvendige: trykkefrihet, ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og meningsfrihet. Dette er nødvendigheter for et fritt samfunn der folkestyret rår. - Frigjøring er frigjøring.
Kapitalismen fører til undertrykking av menneskers kollektive og individuelle frie utvikling og utfoldelse. Sosialisme må innebære avskaffing av slike undertrykkelser. Oppgaven vår, under byrden av klima- og naturkrisa, er også bekjempelse av alle former for undertrykkelse.